Da Hans Petter Blad ble innlagt på Ullevål for en operasjon sommeren for ett år siden, valgte han å ta med seg en roman av Virginia Woolf (1882-1941) som lesestoff og eneste reisefølge. Det viste seg å være et klokt valg, for Til fyret (1927) var den perfekte lektyren for å vinne tilbake «troen på livet.»
På tross av at teksten på mange måter er en ekstremt voldelig tekst, og helt annerledes enn man forestiller seg ved synet av fotografier av Virgina Woolf og hennes krets, alle tandre og snobbete. Woolf er selve sinnbildet på både modernismen og feminismen i litteraturen. Hennes grensesprengende essay, Et eget rom (1929), er et av de viktigste og mest velskrevne litterære essay noen gang. Det kom to år etter Til fyret og fire år etter hennes kanskje mest kjente romen, Mrs. Dalloway (1925). Men hva betyr forfatterskapet hennes i dag? Hvordan har det seg at spesielt Til fyret oppleves som både livsnødvendig og urovekkende nær? Ved siden av å trekke veksler på sammenhengen mellom levde liv, romankunsten og tanker om det å skrive, står den umiddelbare opplevelsen av Woolfs bøker i sentrum for dette foredraget. Og, i det kollektive rommet biblioteket utgjør, vil naturligvis også Virginia Woolfs «krets», Bloomsbury-kretsen, ses på som interessant, som bilde på hvordan politikk, historie og geografi, og andre kunstformer som malerkunsten er så viktige for en romans mangetydige form.