Amalie Skram er kjent for sine ærlige, rå og realistiske skildringer av sin samtid. Hun skrev nærværende om de utfordringene hun møtte som kvinne og kunstner. Hun skrev om tro og kjærlighet, om drukkenskap og vold, hun skrev om barn og ømhet, om kvinnens seksualitet og det misforholdet som kunne oppstå i samvær med feil mann og om den euforien som traff henne, da hun møtte den rette. Det finnes biter av lykke å spore hos Skram, men det gjennomgående er likevel smerten, ulykken og galskapen. Hvorfor var tilværelsen så vanskelig for henne, hvorfor skrev hun så mørkt og vondt om selv de lykkelige stundene, og kanskje viktigst av alt: Hvorfor lot vi oss fange av det, hvorfor husker vi det?