Poesiklubben følger opp med ny poesi fra øverste hylle.

Denne kvelden: Dørene åpner 18:00

Brynjulf Jung Tjønn var en av de første som gjesta poesiklubben. Da trakk han fullt hus i Drammensbiblioteket, og leste fra den kritiker -og publikumsbejublede diksamlinga «Kvit norsk mann» Ei sår og klok bok om oppvekst og rasisme i Norge.

Nå er han igjen klar med oppfølgeren «Norsk kjærleik»

Dette skriver forlaget om boka:

Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann.

Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre.

Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn.

Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk?

Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.

*

Ole-Petter Vaaten er fra Tyristrand på Ringerike og debuterte i 2020 med diktsamlinga «En av tingene ved mitt hjemsted» Etter det har det kommet ei bok i året, og denne høsten utgir han dikstamlinga «Nesten som ingenting har hendt»

Dette skriver forlaget om høstens utgivelse:

Ole-Petter Vaatens diktsamling handler nær sagt som vanlig om livet, døden og kjærligheten på et lite sted, men denne gang går han kanskje enda litt lenger inn i tematikken rundt alderdom og død.

Men dette er også en samling som sier noe om hvor takknemlig han er over livet og ikke minst det å ha barn å være glad i – og som er glad i ham.

Esoterisk Skøy

Impro/støyduo. Etter noen år i stillstand, er de tilbake til tilstedeværelset i lyd, kosmos, for sammen lages mye skøyere musikk en hva en person kan forestille aleine, improvisasjon for å la en sang få være uskrevet, at en politisk handling i vårt klima kan være like mye å la potensiale forbli ubrukt, en motstand mot at alt skal bli verdt noe.

Sunniva Dur Mollvær spiller fele og har bakgrunn fra postrock, visepønk, musikkterapi og musikk-som-terapi.

Tor Trollstøl spiller gitar og har drevet med pønk før han prøvde andre spennende ting som visesang og støy. Hans største glede med å lære gitar var å kunne spille kjente sanger feil med vilje.