Velkommen til duoutstilling med Yola Maria Tsolis og Hilde Honerud.

Utstillingsåpning: 26. november kl. 18

Utstillingsperiode: 26. november til 21. desember

The Trickster – Yola Maria Tsolis

Tricksteren er en leken type. Med stilfull enigma, ikledd en aura av risiko beveger den seg uredd mellom verdener, og utforsker dunkle og ugjennomsiktige landskap. Tricksteren utfordrer hierarkier, taler autoriteter imot, velter systemer og danser på ruinene. Grunnen slår sprekker og avslører et underliggende og gjentagende mønster. I kaoset den etterlater seg åpnes et kreativt spillerom. Det oppstår en rift i den kjente og kjære horisonten som ordner og organiserer en hverdagslig livsverden. Igjennom glippen skimtes en navnløs og annerledes virkelighet som ligger bortenfor begreper og bakenfor hjemlighetens trygge favn.

Tricksteren strekker ut en hånd, og vi følger villig med.

Yola Maria Tsolis utstilling Trickster på Buskerud Kunstsenter inviterer til å dvele i det åpne og stå i det uferdige. Utstillingen utforsker spenningsfeltet mellom bevegelse og stillhet, tilfeldighet og system, taktil sanselighet og geometrisk presisjon. I utstillingsrommet vises en serie veggarbeider med fotografier hentet fra hverdagslige omgivelser og urbane landskap – Jokerbutikken på hjørnet, en neonbelyst bensinstasjon i nattemørket, Biltema i solnedgang. Fotografiene er trykket på tekstil som deretter er formet med en tesseleringsteknikk slik at deler av motivet trer frem mens noe forblir skjult i folden. I tillegg har Tsolis laget verket Flatland etter rutenettets prinsipper, der de besøkende kan velge seg en bok, legge seg til rette i futonen, lese og nyte en kopp te. Kroppen slår seg til ro og kan hvile i langsom kontemplasjon, mens blikket finner midlertidig feste i en gjenkjennelig motivkrets. Samtidig utfordrer verkene et stagnert og enfoldig blikk. Brudd og forskyvninger i billedflaten motsetter seg en blind impuls mot forordningens mønstergyldige prinsipper som et bolverk mot pinefull bevegelse. Slik åpner utstillingen for å reflektere rundt rammene for vår menneskelige erfaring, utgjort av rekkevidden av vårt synsfelt, sanseapparatets kapasitet og persepsjonens grenser. Og kanskje aller viktigst – en oppfordring til å ta rutenettets strukturelle logikk i nærmere øyesyn og å våge og titte gjennom riften i hverdagshorisonten for å få øye på det ekstraordinære i det ordinære.

For selv Tricksteren vet at ingenting oppstår fra ingenting, og alle kreative uttrykk for frihet innebærer en erkjennelse av grenser. Ingen ny form kan utfolde seg i et vakuum, og det vanlige og vante er alltid utgangspunktet for å kunne se noe nytt og annet. Derfor er dens modus operandi et sted i gråsonen, midt imellom mønster og motstand. Herifra forårsaker den forskyvninger av et forsvinnende perspektiv, og forstyrrelser i det selvsagte. Først når forventningene brytes, når del og helhet ikke samsvarer, og våre vante forestillinger ikke strekker til, kommer vi på å stille spørsmålet med hvilket blikk er det vi former vår verden?

Ella J. Nygaard, November 2025

_____________________

Where Have All the Flowers Gone – Hilde Honerud

I Where Have All the Flowers Gone viderefører Hilde Honerud verksserien Regarding the Pain of the Future – et pågående prosjekt som undersøker hvordan fremtidens kriser forestilles, forberedes og øves. Prosjektet springer ut av en uro for hvilken verden hennes barn skal vokse opp i, og et ønske om å forstå vårt forhold til en truende fremtid. Utstillingen bygger på et omfattende feltbasert arbeid som minner om journalistiske metoder: Gjennom reiser i Norge og Europa har Honerud oppsøkt steder og situasjoner med både nyhetsverdi og symbolkraft. Her vises fotografier fra øvelser som simulerer voldelige hendelser, side om side med motiver som tematiserer naturtap. Slik belyses det hvordan en sårbar natur utgjør selve forutsetningen for livsgrunnlaget vårt.

Flere av fotografiene er tatt under store beredskapsøvelser som iscenesetter katastrofene vi frykter mest. Her ser vi unge mennesker – ofte bare 18 år gamle – som øver på å redde liv. De lærer å handle raskt, å stabilisere, å skape orden midt i kaoset. De navigerer seg igjennom scenarier der grensen mellom forestilling og virkelighet viskes ut. Ansiktene bærer preg av alvor og ansvar, men også en stillhet – en visshet om at dette er mer enn en øvelse.

Utstillingens tittel viser til Pete Seegers protestvise Where Have All the Flowers Gone (1955) – en sang om voldens meningsløshet; en sirkel av liv, død og gjentagelse. Mens sangen spør “Oh, when will they ever learn?”, lar Honerud spørsmålet henge som et stille ekko av resignasjon, omsorg og undring – en påminnelse om at tragediene ikke hopper over generasjoner, men opprettholdes av dem.

Da jeg var omkring sju-åtte år gammel på tidlig 2000-tallet, gikk jeg motvillig i speideren fordi foreldrene mine mente det var viktig å lære hvordan man kunne klare seg selv – også som barn. Dette innebar å kunne tenne bål, spikke med kniv og tilegne seg ferdigheter som kunne være avgjørende dersom man en dag måtte klare seg alene i naturen. Spikkeferdighetene har falmet, men ordene som gjorde størst inntrykk sitter fremdeles igjen: Alltid beredt!

Midt i utstillingsrommet står en sklie. Den minner om den jeg lekte med som barn. Jeg klatret opp, satte meg ned og lot tyngdekraften føre meg trygt tilbake til bakken – latteren fulgte meg hele veien ned. I Honeruds utstilling er forestillingen om trygghet og lek snudd på hodet. Den myke buen er brutt og peker oppover, mot det uforutsigbare. Tyngdekraften har mistet sin retning. Sklien, et symbol på barndom og lek, blir her et bilde på overgangen mellom uskyld og ansvar, mellom en verden som var og en som venter. Den peker mot en verden der fremtiden ikke lenger fremstår som et løfte, men som en plikt.

Utstillingen belyser dermed et paradoks: at det er de unge som må forberede seg på å redde en verden formet av tidligere generasjoners valg. De som ennå står på terskelen til voksenlivet, bærer allerede byrden av en fremtid de ikke har skapt. Det brutale er overlatt til dem som så vidt har begynt. Gjennom vekslingen mellom det dokumentariske og det iscenesatte oppstår et rom der fremtiden ikke lenger fremstår som et fjernt punkt, men noe som må øves, repeteres, trenes inn. Katastrofen blir både nærværende og fjern – en del av virkeligheten før den har begynt.

Ordenes tyngde knaser i kjeven når alvoret inntas: Alltid beredt!

Tekst av Christine Bruu, November 2025

Fotografiene i utstillingen er tatt under ulike PLIVO-øvelser på Kongsberg i 2024 og CBRNe Samvirke i 2025, der brannvesen, ambulanse og politi øver på håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO). Det siste opptaket ble gjort inne på Kongsberg-gruppens områder. Utstillingen er støttet av Fritt Ord.

_________________________________

Yola Maria Tsolis og Hilde Honerud ble tildelt Buskerud Kunstsenters Regionale stipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond i 2025. Juryen på Buskerud Kunstsenter har bestått av kunstnerne Hanna Roloff og Rafiki, og utstillingsansvarlig ved Buskerud Kunstsenter, Trine Stephensen.