I 1996 ga Lars Lillo Stenberg ut CDen “Å var jeg en sangfugl”. Repertoaret var for en stor del hentet fra Mads Bergs kjente sangbok, en institusjon i musikkundervisningen i den norske skolen. Han bruker sine egne musikalske referanser når han tolker disse kjente sangene. På den måten gir han inspirasjon til nye måter å uttrykke tekstene og musikken på. Denne plata fikk mye positiv omtale for hvordan han kombinerte respekten for vår sangskatt med personlige og sære tolkninger.

I 2000 ga han ut CD’en “Oslo’ med kjente og kjære Oslo-sanger som fikk stor oppmerksomhet og solgte veldig bra.

Siden har Lars mottatt Oslo bys kulturpris og han har også laget byens ”Oslosang”.

I 2006 kom CD’en “Synger Prøysen” ut. Dette er Lars Lillo-Stenbergs personlige hyllest til Alf Prøysen. Hans meste kjente og kjære sanger blir tolket på en ny og personlig måte som får fram alvoret i Alf Prøysens tekster. Skjæråsenprisen fikk Lars på slutten av 2006 og NRK’s Prøysenpris våren 2007.

Lars Lillo-Stenbergs beundring for Neil Young skulle også være allment kjent gjennom gruppen Young Neils.

Lars Lillo-Stenberg har gjennom hele deLillos karrieren også fungert som soloartist. Lars gjør en rekke opptredener hvert år. Sett-listen varierer, men med både Prøysen og gamle norske skolesanger på reportoaret så har Lars sine konserter ofte inkludert de yngre, så vel som de eldre. Likevel er de mer spesielle og nakne fremførelsene av av både kjente og ukjente deLillos sanger det som har gledet publikum aller mest. Lars har jobbet med tolkninger av Edvard Munch sine tekster, gamle Oslo sanger og et eget album med Ole Paus sanger. Men det er aldri helt lett, selv for ham selv, og forutsi hva som dukker opp iløp av kvelden, Wencke Myhre hiten “Katta vår”? Eller en av hans gamle obskure tenåringslåter på engelsk, fra utgivelsen “The Freak, Neil Young (selv om det er litt motvillig), og ikke minst urfremførelser av sanger som kanskje aldri blir spilt mere enn en gang.