Utstillingen på Buskerud Kunstsenter presenterer multimediaprosjektet Charli & The Factory, som er en forlengelse av det pågående såpeopera-prosjektet Days, startet av Ellinor Aurora Aasgaard og Zayne Armstrong i 2018. Days er en adaptasjon av den amerikanske såpeoperaen Days of Our Lives, og startet med en interesse for å omtenke såpeoperaen som husholdningsdrama opphengt i ekteskapelig trofasthet og hvem som er den biologiske faren, for i stedet å skildre spørsmål om personlig økonomi og hvor langt den nyliberale arbeidstakeren er villig til å gå for å få det neste av en tilsynelatende uendelig rekke frilansoppdrag.
Utstillingen består av tre verk, hvorav det første er en 30 minutter lang animasjonsfilm. Denne filmen følger Charli, en aspirerende journalist på jakt etter å «follow the money». Fortellingen tar en uventet vending når Charli, etter å ha vært vitne til at en treningsklokke eksploderer, skifter artikkelens fokus fra kjæresten Philipps mislykkede håndballkarriere til en mer sensasjonell historie som undersøker hvem som kan tjene på denne eksplosjonen. Anikasjonsprosessen har brakt Aasgaard og Armstrongs arbeid nærmere et av hovedtemaene i filmens historie: teknologiens rolle i det nyliberale arbeidsmarkedet, eller med de forvridde ordene til skurken Victoria i Charli & The Factory: “We don’t want to walk up that hill, we want to have walked up that hill. But now human will power can be replaced by technology”.
Den andre verket i utstillingen på Buskerud Kunstsenter er en serie figurative malerier av figurer fra mediefranchisen Transformers som tar såkalte «progress selfies» i speil omgitt av gotisk arkitektur som er en collage av det todelte maleriet Scener fra den hellige Bertins liv og bebudelsen til Maria med profeter og evangelister (Simon Marmion, 1459). De store «speil»-maleriene plasserer publikum i Transformer-figurenes ståsted – de nikker til kroppsdysmorfi, maskinen som prøver å forbedre seg selv, bruddet mellom speilbilde og virkelighet, trangen til å optimalisere oss selv for å øke vår egen markedsverdi.
Det tredje verket i utstillingen er en serie viftedrevne skulpturer som bebor utstillingsrommet. Disse henter inspirasjon fra den britiske modernistiske skulptøren Henry Moores figurative skulpturer. I motsetning til Moores’ tilbakelente figurer er Aasgaard og Armstrongs figurative skulpturer laget av digitale tekstiltrykk av «skulpturmaterialer» og er avhengige av en elektrisk vifte for å være i evig bevegelse, der de veksler mellom deflasjon og inflasjon.
Treningsstudioet er et sted som snur opp ned på paradigmet om lønnet arbeid. Forestill deg at noen betaler for et aerobickurs som, uten at de vet det, innebærer fysisk arbeid for et flyttebyrå. I dette scenarioet blir de betalende kundene engasjert i oppgaven med å flytte en fremmed persons esker opp fem etasjer, noe som til syvende og sist resulterer i at flyttebyrået tjener dobbelt på deres innsats. Til tross for den innebygde ironien i dette scenarioet, er det tvilsomt om noen vil la seg avskrekke fra å betale for et slikt kurs. På samme måte aksepterer vi at vår identitet og person har blitt en vare som omsettes på et høyst kapitalistisk marked – ingen liker Meta, men vi bruker det likevel.
Zayne Armstrong ble født i 1986 i California (USA). Han studerte kunst ved New School University i New York, Central Saint Martins i London og Piet Zwart Institute i Rotterdam. Ellinor Aurora Aasgaard ble født i 1991 i Kristiansand (NO). Hun studerte billedkunst ved Kunstakademiet i Malmö. De bor i Berlin (DE) og Kristiansand (NO). Begges kunstnerskap har alltid vært preget av utstrakt samarbeid.
Siden 2018 har de jobbet sammen som kunstnerduo, da de startet det eksperimentelle, serielle videoprosjektet Days, inspirert av såpeoperaer og hvordan de ofte utilsiktet produserer flerlagige fellesskap som lever mellom fiksjon og virkelighet. Gjennom en utvidet tilnærming til scenografi for Days bruker de installasjon, skulptur og film for å ta opp spørsmål knyttet til samtidens arbeidsmodeller og fremveksten av en prekær klasse. Gjennom produksjon av verk i serier forsøker de å finne mer varige og stabile former for kunstnerisk samarbeid, både mellom dem som duo, men også med andre kunstnere, forfattere, filmskapere og skuespillere som de involverer i produksjonen av Days. En viktig drivkraft i arbeidet deres er scenografiens rolle: verktøy for å ta del i handlingen i filmene de lager, men også som installasjoner som rammer inn utstillingsbesøkende. De oversetter ofte det digitale til det fysiske, og omvendt, med det formål å skape en bedre forståelse av vår stadig mer digitaliserte verden.